Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Hodet mitt er helt tomt! Jeg har prøvd å skrive dikt til bloggen flere ganger i dag, men jeg får det ikke til.
Jeg klarer ikke å tenke. Det er som om noen har sugd ut av meg alle minner og tanker. Det eneste som sitter igjen er noen vanskelige tanker. Ellers så er det svart. Jeg husker så og si ingenting, ikke fra i dag, ikke fra i går, ikke fra forrige uke og ikke fra i fjor.

Det er vanskelig å snakke. Alt stopper opp. Det er tungt å fullføre setninger, for jeg blir så sliten. Jeg gruer meg til samtalen etterpå, for da må jeg snakke. Si fulle setninger, følge med når behandleren snakker til meg, og svare på det han sier. På sånne dager blir det ekstra vanskelig å gjennomføre det.

Nå ble jeg tom for ord her, så jeg avslutter nå.

-Flere som har slike dager?