Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Kjære trofaste vegg,
kan du være så snill å gå?
Du sitter på meg som en klegg,
du kom og sparket meg mens jeg lå.

Jeg møtte deg for to år siden,
da jeg ikke trodde det verre kunne bli.
Du har vært her hele tiden,
og jeg vet ikke hva jeg skal si.

Du har alltid vært der for meg,
men dytter meg stadig ned.
Selv om jeg ikke vil ha deg,
så er du alltid med.

Selv om jeg ikke liker deg,
så er du veldig trygg.
Du står alltid fast der ved meg,
som et betongbygg.

Å skulle ta farvel med deg,
det blir merkelig,
du er jo blitt en del av meg,
selv om du er ubrukelig.

Kjære trofaste vegg,
det er på tide nå,
at du fjerner ditt belegg,
som sitter på meg så.

Det blir nok bedre uten deg,
du er ikke velkommen mer.
Selv om du er der for meg,
så trenger jeg deg ikke mer.

Utrolig nok fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet av å skrive denne teksten. Det var som å dumpe en kjæreste! Haha, dette må være min personlige rekord i dårlig samvittighet. Får håpe denne "kjæresten" ikke vil ha meg tilbake, noe den sikkert vil..