Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Akkurat i det jeg begynte å tenke "Har depresjonen kommet bittelitt opp fra det dypeste dype?", så kom herr Depresjon og slo meg midt i trynet. Det er han så god til. HVER GANG jeg begynner å tenke etter om ting begynner å bli bedre, blir ting verre igjen. Det slår aldri feil.
Det var ikke akkurat sånn at jeg begynte å ha det bra, jeg var fremdeles veldig langt nede, men jeg tenkte at det kanskje hadde blitt et lite hakk bedre. Men ikke før jeg hadde begynt å tenke tanken, gikk det til helvete.

Her går de ansatte rundt og pynter til jul. Juletreet er kommet opp, og hele stua er dekt av julepynt. Det gjør ting enda verre. Jeg vil ikke ha jul. Ikke nå.

De andre synger julesanger,
jeg leter etter nødutganger.
Kjære jul,
kan du ikke gå i skjul?
Jeg synes du kan vente,
jeg kan deg senere hente.
Det passer ikke nå,
bare ikke misforstå.
Jeg unner de andre å ha det bra,
men kan du ikke høre på denne avbestillinga?
Jeg føler meg så alene,
åh, kjære vene.
Vær så snill,
jeg hater skuespill.
Men når de andre er glade,
spilles i hodet mitt en trist ballade.,
mens jeg setter på et smil,
smiler og blir helt vill.
De andre tror det er ekte,
men på det må jeg nok nekte.
Det er bare juks,
etter personlig instruks.
Kjære jul,
vær så snill å gå i skjul.

-Gleder du deg til jul?