Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Jeg skriver, som dere sikkert vet, ikke om selvskading her på bloggen min, men det er en ny type ss. som jeg har blitt bevisst på nå de siste dagene faktisk (etter å ha lest et innlegg i en blogg om dette), som jeg tenkte å skrive litt om. Jeg merket at med en gang jeg ble bevisst på at dette faktisk var selvskading, var det lettere å forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør. For det er mye av handlingene mine jeg ikke har forstått hvorfor jeg har gjort.

Dere har nok alle sammen hørt om fysisk selvskading, så det orker jeg ikke å skrive om her. Men denne typen selvskading som jeg snakker om, er psykisk selvskading. Det vil si at man utsetter seg for handlinger som fører til negative tanker og følelser.

Dette kan f.eks. være å gjøre ting som fører til at man får kjeft, selv om man hater å få kjeft. Da blir man sittende med enda vondere følelser enn man hadde fra før av. Man får en slags rus av det. En vond rus. Selv om det føles vondt, føles det også litt godt.
En annen ting jeg ofte gjør, er å droppe ting jeg egentlig hadde gledet meg til. Ting jeg egentlig hadde lyst til å gjøre. Da blir jeg sittende og angre og være trist. Enda tristere enn jeg er fra før av. Men også dette føles litt godt.
Man får en følelse av å ha ødelagt for seg selv. Jeg gjør det også fordi jeg føler jeg ikke fortjener å gjøre noe positivt.
Også det å si stygge ting til seg selv telles som selvskading. Jeg er så sylfrekk mot meg selv. "Jeg er stygg. Jeg duger ikke til noe. Jeg er en dårlig venn. Jeg klarer aldri noe. Jeg er feit." og så videre. Det mobberne en gang i tiden sa til meg, er blitt til noe jeg sier til meg selv.

Det er ganske vanlig å gjøre ting som kan føre til kjeft, og droppe ting man egentlig har hatt lyst til, uten at det trenger å være selvskading. Det som avgjør om det er selvskading er årsaken til at man gjør det. Gjør man det bevisst for å sitte igjen med enda vondere følelser enn man hadde fra før av, da er det mest sannsynlig selvskading.

Jeg har aldri tenkt på disse tingene som selvskading før jeg leste den bloggen der det stod om dette. Det gikk over en uke etter å ha lest innlegget til jeg innså at dette faktisk er et problem for meg. Det kom plutselig opp som et lys for meg. Det forklarte hvorfor jeg gjør visse ting, og kanskje hvorfor det er ekstra vanskelig for meg å bli frisk. Jeg tråkker meg selv konstant nedi grøten, og lar meg aldri unne meg noe positivt.

Da var det innsett. Og så var det å gjøre noe med det...

Jeg fryser ihjel her jeg sitter! Har på meg to tightser
og flisjakke, og sitter nærmest med ovnen i fanget.

-Er det flere som driver med psykisk selvskading?
-Flere som fryser?