Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Jeg tenkte å et innlegg skrive
om hvordan jeg føler meg helt dradd ned i sivet,
men jeg klarer ikke å tenke,
mon tro om livet hadde vært bedre om jeg hadde navnet Wenche..
Livet som Sandra
kunne jeg ønske kunne blitt forandra,
men det kommer ikke til å skje,
åh gud, som jeg ønsker at jeg på ordentlig kunne le
en latter som kom helt fra hjertet,
men heller føler jeg en enorm smerte.
Kroppen min er helt slapp,
den er så skjør at man skulle tro den var lagd av papp.
Hode, mage, armer og ben,
virker som at de alle har fått varige men,
etter et langt liv med masse mobbing,
og også andre vonde ting.
Gud, det var lettere å skrive når man kan rime,
da er det enklere å setninger sammenlime.
Jeg har mange lange vonde dager,
nei du, dette livet er ingen slager.
Jeg tror jeg skal avslutte dette rimet,
jeg har fått ut litt av alt dette slimet.
Poenget mitt er at alt fortsatt er kjipt,
selv om alle rundt meg prøver å få depresjonen min slipt.