Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Den sosiale angsten min har vært en del i veien de siste ukene, etter at vi har begynt så smått med behandling.

For dere som ikke vet hva sosial angst er, så er det i følge nhi.no: "Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker. Andre betegnelser på sosial angst er sosial fobi og sosial angstforstyrrelse." Sosial angst kan også oppstå i situasjoner der det bare er en annen person i rommet. Hvis man må prestere.

I dag fikk virkelig angsten min kjørt seg. Det var så ille i dag at jeg begynte å gråte når jeg fikk beskjed om å beskrive en stol som stod i rommet. Jeg ville ikke. Enn hvis jeg sa feil? Enn hvis det var noe jeg ikke så? Eller noe jeg så som ikke var der? Kanskje K ville tenke at jeg sa det på en rar måte, eller tenke at jeg var dum. Hvordan så jeg egentlig ut der jeg satt? Hva tenkte han om det at jeg gråt? Var det teit å gråte?
Jeg sa at jeg kunne gjøre det inni meg. Det var greit. Men til og med da var jeg redd. Så han at jeg beskrev den feil? Så han hvor på stolen jeg så? Skjønte han tankene mine? Så jeg dum ut?
Etterpå ba han meg om å gjøre det høyt. Han spurte meg noen spørsmål om stolen. "Hvilken farge er det på stolen? Eeh, grønn? Er det flere farger på den? Eeeh, hæ? Hvilket mønster har den? Hva? Mønster?" Grøss. Det hjalp ikke så mye på angsten å få sånne spørsmål. Jeg følte meg bare enda dummere. Dumme lille meg.

Mens jeg holdt på å skrive, kom han og hentet meg inn igjen for han hadde snakket med den ene kontaktsykepleieren min. De sa de ikke hadde visst at slike øvelser var så vanskelig for meg. Så fremover skal jeg bare gjøre det inni meg, og etterhvert kanskje si det høyt. Gruer meg til den dagen!

Her er et innlegg om bussangsten min hvis du er interessert i å lære mer om angst.

-Sliter du med sosial angst?