blogg.no » Sandra Gundersen - Et frarøvet liv. » Bipolar/Borderline » Det at andre har planer/håp/drømmer er vanskelig for meg..

Det at andre har planer/håp/drømmer er vanskelig for meg..

Jeg føler meg så alene. Selv om jeg sitter i en stue full av andre folk som også sliter, så føler jeg meg så innmari ensom. De rundt meg snakker om sine fremtidsplaner. Hva de har lyst til å studere, hva de vil jobbe med, hvor mange barn de vil ha, og så videre. Jeg har ingen planer, håp eller mål for livet mitt. Jeg må bare ta en time om gangen. Det er til og med vanskelig å planlegge hvorvidt jeg og primærkontakten min skal gå oss en tur i kveld, eller ikke. Kanskje. Kanskje ikke. 
Dagen har vært lang. Lengre skal den bli. Det er utrolig tøft for meg å høre at andre har håp og ønsker. De har interesser. Jeg har mistet mine interesser. De er borte. Ting som ga livet mitt en mening før, er ting jeg driter i nå. Dans, cheerleading og foto. Og mote. Helt borte. Før kunne jeg koble av med det nyeste Costume. Nå lukker jeg igjen bladet etter 3 sider. Jeg gidder ikke. Jeg bryr meg ikke. 
Hvorfor har alle andre drømmer? Jeg har bare mareritt, jeg. De andre sliter da de også.. Hvorfor er det da bare jeg som har det sånn? Såklart er det bare bra at de andre slipper å ha det sånn, men jeg føler det er så urettferdig. 
Jeg føler meg ALENE!




-Er det flere enn meg som har det sånn?

12 kommentarer

Anneke

20.nov.2010 kl.17:10

Vet du hva, pus? Da jeg var på mitt aller verste kunne jeg fortsatt snakke om fremtidsplanene mine - studier, hvor jeg ville bo, hva jeg ville bli. Men det kjentes alltid, alltid ut som om jeg snakket om en helt annen person. At disse tingene faktisk ville skje meg, kjentes like sannsynlig ut som at jeg en dag ville våkne med evnen til å fly.

Og det er flere som har det slik. Så selv om de snakker om det, ikke ta det for gitt at de faktisk tror på det selv.

Trist å høre at du har det så tungt for tiden.

Klem.

laila

20.nov.2010 kl.17:54

Man føler seg som regel men ensom når man er sammen med andre mennesker. Folk som prater om ting de gjør,eller ønsker å gjøre,og man selv ikke har gjort noe,eller ønsker noe..Men da er det kanskje viktig å prøve å tenke at vi alle er ulike,og har fått utdelt ulike veier å gå i livet,selv om det ikke alltid er like enkelt å klare å tenke over...

Jeg hadde det sånn i fjor,sånn som du har det nå. Ingenting av det jeg likte å gjøre interesserte meg lengre,jeg orket ikke ta fatt i det. Heldigvis har jeg klart å gjenoppta noe av det,som f.eks noe så enkelt som det å sette seg ned å lese en god bok. Jeg har også tanker om hva jeg ønsker,og vil,men den tanken kan fort forsvinne igjen..ikke like lett å få skikkelig tak i den igjen heller,men den er der..

Forhåpentligvis vil dette endre seg for deg også :)

Sandra Gundersen

20.nov.2010 kl.17:54

Anneke: du har kanskje rett der. Føles bare veldig ensomt. Klem <3

Sandra Gundersen

20.nov.2010 kl.17:56

laila: Det er sant. Fint du har klart å gjenoppta noe av det!

Takk, håper det..

surfer

21.nov.2010 kl.00:31

Du er ikke alene..Og Sandra mi...det er der inne et sted..jeg vet det, for jeg har sett det..og jeg venter på at det en dag skal komme frem igjen...

Line

21.nov.2010 kl.05:06

Jeg å har hatt det slik for en stund siden. Ser du hva jeg skriver.. Har hatt!

Var på det værste når jeg var ca 20 til meg også.

Nå er jeg 23, og ting har sakte men sikkert forandret seg. Selv om det er ekstremt vanskelig å bare leve nå også. Men jeg har ett håp og ett ønske om at jeg skal få det bedre.

Så Sandra, gi det litt tid. Vet det er hardt. Men skulle ønske jeg kunne gidd deg ett lite lys av håp vennen. Men det kommer. Jeg lover!

Gla i deg <3

Dystopia Kaotika

21.nov.2010 kl.13:55

Du er ikke alene der, nei.

Jeg har vært der selv; deprimert og ser ikke noen framtid - skjønner ikke vitsen, osv osv.

Håper du får det bedre snart.

*klem*

Sandra Gundersen

21.nov.2010 kl.15:54

surfer: Takk. Glad i deg <3

Sandra Gundersen

21.nov.2010 kl.15:55

Line: Takk, Line. Godt å høre det går litt bedre med deg, selv om du har det veldig vanskelig fremdeles. Glad i deg! <3

Sandra Gundersen

21.nov.2010 kl.15:56

Dystopia Kaotika: Tusen takk. Klem tilbake!

Tellus

01.des.2010 kl.00:31

har hatt samme diagnoser som deg, og har kunnet skrevet omtrent akkurat slike tanker du skriver ned her før. Jeg har alltid hatt mye å leve for, men det var noen år da ingenting betydde noen verdens ting lenger at all.. og det var bare kaos, og jeg følte jeg var helt alene. Livet mitt gikk ikke ut på å leve, men å overleve, noe jeg ikke synes er no særlig idielt for noensomhelst! men nå skal det sies at med mye jobbing, har jeg sakte men sikkert klart å få ett liv igjen, og ha gode følelser. Det handler om å ikke gi opp, og ta tid og profesjonell hjelp til takke.

ønsker deg lykke til fremover.

Sandra Gundersen

01.des.2010 kl.11:09

Tellus: Takk for kommentar. Bra du har klart å komme så langt! Tusen takk.

Skriv en ny kommentar

Sandra Gundersen

20, Trondheim

Hei! Jeg blogger for tiden mest om hvordan det er å leve med Bipolar og Borderline, med litt randome innlegg om andre ting som opptar meg iblant. Jeg skriver ikke om f.eks. suicidalitet, selvskading, eller andre personlige ting, men prøver å være så åpen og ærlig som mulig. Jeg svarer (som regel) alle som kommenterer bloggen min. Hvis du lurer på noe, eller har noe annet på hjertet, kan du sende meg mail på: sandra.gundersen@hotmail.com. :-)

Kategorier

Arkiv

hits