Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Plukk opp telefonen. Tast nummeret. Søk hjelp. Jeg prøver å overvinne angsten mot å ringe a2 og søke hjelp. Jeg tør ikke. Jeg vet ikke hvorfor. Hver gang jeg plukker opp telefonen begynner hjertet å banke og jeg begynner å svette og skjelve. Da er det tryggere å bare la den ligge der. Prøver ihvertfall å lure meg selv til å tro det. Egentlig er jo det beste å trosse angsten, ringe oppover, og få hjelp.

Men det er så skummelt. Hvem vil svare? Hva vil personen si? Må jeg krangle meg til å få komme oppover, eller er det en god person som lar meg komme med en gang? Når jeg har åpen retur, er det til syvende og sist jeg som bestemmer, men noen av dem skal jo begynne å diskutere. De skjønner ikke at når jeg ringer, trenger jeg faktisk hjelp.

Jeg har prøvd og ringt en gang, men etter 3 ring, turte jeg ikke allikevel, så jeg la på. Faen. Må. Klare. Å. Ringe. Nå.

Har sovet i hele dag. En venninne lå over etter at vi var på byen, og vi stod opp i titiden i dag, lagde oss mat og pratet litt, før hun dro på jobb. Da hun dro, gikk jeg og la meg, og sov helt til klokken 7!

Har ikke noen passende bilder til innlegget her.

-Hva skal jeg gjøre?

-Hva har du gjort i dag?