38 innleggelser i 2010!

Dere som følger bloggen min, har jo fått med dere at jeg er veldig mye inn og ut av psykehuset. Jeg følte det begynte å bli en del innleggelser, så jeg begynte å regne ut eksakt hvor mange ganger jeg har vært der i år. Summen ble på hele 38 ganger! 38 innleggelser, og vi har bare kommet til uke 39. Dessuten så var jeg for det meste hjemme, frem til slutten av mars. For et liv jeg har!

Nå er jeg mildt sagt LEI. Jeg skulle så utrolig gjerne ha klart å være hjemme. Jeg skulle ønske at hybelen min var min trygge base, som jeg kunne trekt meg tilbake til når jeg får det vanskelig. Istedet så må jeg ha meg ut av hybelen, og opp til Østmarka. Jeg er også lei av at enkelte tror jeg legger meg inn så ofte for moro skyld. Bare fordi det er så fantastisk morsomt å være der. Sitte innelåst i en stygg stue med andre syke mennesker (mennesker av alle slag). Det er virkelig ikke noe morsomt å være der. Hvorfor jeg er der hele tiden da? Fordi at angsten blir så kraftig at det blir uutholdelig å være hjemme (eller være ute for den saks skyld). Det blir så overveldende. Jeg får ikke til å forklare hva som skjer engang. Det er noe jeg håper så få som mulig av dere som leser bloggen min skjønner (eller noen gang vil skjønne) noe av.

På mandag har det gått 4 uker siden jeg ble skrevet ut av post 4, og det vil si at jeg skal inn igjen. Denne gangen for 5 uker. Jeg er veldig spent. Gruer meg. Jeg føler meg sånn i veien. Jeg føler at de ble glad for å bli kvitt meg da de skrev meg ut sist, og så kommer drittungen bare tilbake igjen. Og denne gangen skal hun være der enda lengre. Psykologen min sier jeg ikke må tenke sånn, men det er ikke så lett. Har alltid hatt den tankegangen, så den er ikke så lett å snu. Jeg husker dessuten ikke hva som var så bra med det oppholdet jeg hadde der. Jeg har fått en "sellektiv hukommelse", noe som gjør at jeg kun husker det negative. Det gjelder omtrent alt!

Vi får uansett krysse fingrene for at det skal gå bra, og at jeg etter oppholdet der skal få slippe å være så mye innlagt. I kveld kommer kjæresten min og noen venner hit for å drikke, så det blir bra! Skal begynne å støvsuge og vaske, og dusje og ordne meg. Kos dere i kveld dere også


 

-Har du noen gang vært innlagt?

-Kjenner du deg igjen i noe av det jeg skriver?

-Hva skal du i kveld?

11 kommentarer

Caroline Vagle

01.okt.2010 kl.15:17

Det må være utrolig tøft, og utrolig kjedelig å ha det sånn! Føler med deg.

I kveld skal jeg nok se igjen noen av venninne jeg ikke ser så ofte, og selvfølgelig se x-factor :-)

mitthaap

01.okt.2010 kl.15:52

Ønsker deg god bedring - lykke til. Ved å legge deg inn tar du jo vare på deg selv - det er ikke så mange som forstår seg på det å være psyk om man ikke har egne erfaringer... Håper du en dag er sterk nok til å klare deg utenfor.

Monstrosity

01.okt.2010 kl.17:07

Jeg har vært innlagt to ganger, så har vel vært heldig der.. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Men heldigvis ikke like ofte og massivt som deg. Angsten har blitt bedre og har jeg nesten ikke vært sånn siden før sommerferien, med unntak av noen uker i sommer. I år har jeg klart å trosse den og møtt opp på skolen alikevell.

I kveld kommer ei venninne jeg ikke har sett på år og dag på besøk.

Ha en strålende kveld. jeg håper den blir superduper, og at du får mye ut av innleggelsen!

surfer

02.okt.2010 kl.19:17

Det positive er der inne Sandra. Gå på let. Glad i deg lille venn. Vær så snill og ta vare på deg.

Sandra Gundersen

02.okt.2010 kl.20:02

Sandra Gundersen

04.okt.2010 kl.12:22

Caroline Vagle: Det er ganske kjipt ja.. Håper du hadde en fin kveld :)

Sandra Gundersen

04.okt.2010 kl.12:23

mitthaap: Tuusen takk! Veldig hyggelig kommentar.

Sandra Gundersen

04.okt.2010 kl.12:24

Monstrosity: Kjipt å høre at du i det hele tatt har vært lagt inn.

Du er utrolig flink som har klart å møte opp på skolen! Beundrer deg for det.

Sandra Gundersen

04.okt.2010 kl.12:24

surfer: Glad i deg og vennen min!

20.okt.2010 kl.00:22

hei:) Jeg er innlagt for tredje gang nå jeg, på DPS på Østmarka.

Har også vært på post 4.

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver om å føle seg som en byrde og

en plage for de som jobber der. Gikk gjennom en alvorlig depresjon for ett år

siden, og nå er jeg langt nede igjen. Føler at de sikkert tenker at jeg burde ha

kommet over det innen nå. Veldig godt å lese at jeg ikke er den eneste som

føler det sånn, selv om det er veldig trist at du føler det.

Føler at de blir oppgitt over meg fordi jeg ikke sosialiserer med de andre som

er her. Men jeg sliter mye med sosial angst også. Redd for hvordan de andre

vil oppfatte meg.

Huff, nå babler jeg av gårde:p

Men takk for at du skriver så ærlig om din sykdom og opplevelse, tror det er

mange, inkl meg, som ikke føler seg så alene da:)

Stå på videre:)

Sandra Gundersen

20.okt.2010 kl.10:06

Anonym: Synd at du også føler det sånn. Det betyr jo at det er noe galt i systemet.. Håper at du til tross for disse tankene får den hjelpa du trenger.

Tusen takk, så hyggelig sagt. Stå på du også! Klem

Skriv en ny kommentar

Sandra Gundersen

19, Trondheim

Hei! Jeg blogger for tiden mest om hvordan det er å leve med Bipolar og Borderline, med litt randome innlegg om andre ting som opptar meg iblant. Jeg skriver ikke om f.eks. suicidalitet, selvskading, eller andre personlige ting, men prøver å være så åpen og ærlig som mulig. Jeg svarer (som regel) alle som kommenterer bloggen min. Hvis du lurer på noe, eller har noe annet på hjertet, kan du sende meg mail på: sandra.gundersen@hotmail.com. :-)

Kategorier

Arkiv

hits