Svingdørspasient

Vet dere hva jeg er lei av? Jo, jeg er lei av å reise så mye frem og tilbake. Jeg er lei av å være innlagt. Jeg er lei av å gå til psykolog, lei av å gå i gruppeterapi, og lei av angst og depresjon. Jeg er rett og slett lei av å ha det som jeg har det. Jeg kunne godt ha tenkt meg å komme meg videre. Avslutte terapien, og leve hjemme uten problem. Begynne på skole igjen, begynne å trene, og begynne å jobbe.

Helvete ta denne depresjonen. Den tar fra meg all energien og den tar fra meg alt motet og gleden. Helvete ta angsten også. Det sliter meg ut.
Jeg har angst for alt omtrent. Alle de vanlige tingene som burde vært det letteste i verden. Som å være hjemme, gå på skole/jobb, dra på trening, ta buss, gå på shopping og så videre. Listen er lang. Jeg har beskrevet angsten før. Den er er helvete.

Men greia i dag er at jeg er lei. Lei av alt. Jeg vil også leve et normalt liv. Le uten å få alvorlige konsekvenser av det, gå ut og gjøre hva jeg vil. Og det jeg er mest lei av er å være svingdørspasient. Inn og ut, inn og ut, inn og ut. Det blir ca 3 ganger i uka. Og pga bussangsten, så blir det helvetes dyrt. For å komme meg frem og tilbake, må jeg ta taxi. Det koster ca 160kr en vei. Når det å være hjemme er så vanskelig, så er det tøft å bli skrevet ut 3 ganger i uka. Mens andre kjenner seg godt igjen i utsagnet "borte bra, men hjemme best", er det mersom "borte kjipt, men hjemme verst" hos meg. Når er det min tur til å få det bra da? Jeg jobber jo steinhardt, jeg jobber for harde livet.

Akkurat nå er jeg innlagt. Kom hit i går. Jeg reiste oppover en liten stund etter at jeg skrev det forrige innlegget. I morgen er det rett hjem igjen. Hurra. Men jeg har blitt flinkere til å være sosial nå. På tirsdag da jeg ble skrevet ut, så var jeg på mormors (en café) med marita, og i morgen skal vi finne på noe sammen igjen. På lørdag skal jeg finne på noe med mona. Håper jeg klarer å gjennomføre begge "datene".

Snakkes!

Har du noen gang vært svingdørspasient, eller kjenner du noen andre som er/har vært det?

-blogger fra ipaden så fikk ikke inn noen bilder. Noen som vet hvordan man gjør det?

10 kommentarer

kjerstielise ♛

16.sep.2010 kl.13:41

Føler med deg.. Sliter med sykdom selv, og klarer verken jobb eller skole.

Enig med bussturene, de er jævlige! :(

Ønsker deg masse god bedring, stå på litt til :)

Pia.

16.sep.2010 kl.17:08

Prøv å lese bøkene til Mia Tornblom. Selvfølelse nå! Den er fin. Leser den nå.

Man lærer seg etterhvert å tenke litt annerledes. Og se ting på en annen måte.

Vi er jo bare mennesker, så hva er vitsen i å la så mye hindre oss?! Det er jo

bare meningsløst.

Sandra Gundersen

16.sep.2010 kl.17:15

kjerstielise: takk! Kjipt å høre at du også sliter med sykdom. Og med buss ikke minst!

Sandra Gundersen

16.sep.2010 kl.17:18

Pia.: takk for tips. Jeg har faktisk lest litt av den ene boka. Du har veldig rett i det du sier.

ELISE OG MATHILDE

16.sep.2010 kl.18:22

Nei

Sandra Gundersen

16.sep.2010 kl.21:06

ELISE OG MATHILDE: allrighty then

Ingeborg

16.sep.2010 kl.21:52

Tenker på deg og sender deg varm og livgivende energi du skjønne.

Line

17.sep.2010 kl.02:14

Sjønner ufattelig godt at dette er slitsomt for deg!

Tenker mye på deg, håper du får det bedre snart!

*klem*

Sandra Gundersen

17.sep.2010 kl.12:18

Ingeborg:Tuuusen takk! Gla i dæ

Sandra Gundersen

17.sep.2010 kl.12:18

Line: tusen takk, linemin. Klem

Skriv en ny kommentar

Sandra Gundersen

19, Trondheim

Hei! Jeg blogger for tiden mest om hvordan det er å leve med Bipolar og Borderline, med litt randome innlegg om andre ting som opptar meg iblant. Jeg skriver ikke om f.eks. suicidalitet, selvskading, eller andre personlige ting, men prøver å være så åpen og ærlig som mulig. Jeg svarer (som regel) alle som kommenterer bloggen min. Hvis du lurer på noe, eller har noe annet på hjertet, kan du sende meg mail på: sandra.gundersen@hotmail.com. :-)

Kategorier

Arkiv

hits