Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Har du hørt om den berømte dørstokkmila? Begrepet brukes ofte om hvor vanskelig det kan være å komme igang med noe. Jeg har tenkt en del på noe de siste dagene. Nemlig om dørstokkmila som ofte står iveien for mange i forhold til det å søke hjelp. Jeg har fått en del mail i det siste fra venner, kjente og ukjente, som har det ganske likt som meg, men som ikke tør å søke hjelp.

De har ulike grunner til hvorfor de ikke tør. Noen av dem har hørt mange historier om psykologer, og dermed har fått fordommer mot det å gå til psykolog. Andre er redde for hva venner og bekjente skal si om de får vite at de går til psykolog. Enkelte er også veldig redde for å bli tvangsinnagt om de begynner å åpne seg for noen. Jeg forstår tankegangen veldig godt. Men jeg vil allikevel anbefale alle som sliter å gå til fastlegen sin og søke hjelp. Jeg har vært åpen om det nesten hele veien, og jeg har fått mindre reaksjoner enn jeg hadde trodd. Vi lever i 2010, og svært mange mennesker får hjelp i psykiatrien. De fleste psykologer vil dessuten helst behandle pasienter poliklinisk, det vil si uten å legge dem inn.

De aller aller fleste er nok glade for å ha søkt hjelp. Psykiske plager er tungt å gå med selv. Det tok ca 5 mnd før jeg fikk hjelp, og da hadde det gått så langt at jeg måtte legges inn, og siden det har jeg vært mye lagt inn. I år har jeg nå vært lagt inn 32 ganger, og jeg skulle gjerne vært foruten. Jeg tror at hvis jeg hadde fått hjelp tidligere, så hadde jeg ikke vært så dårlig som jeg er nå.

Alle jeg har fått mail av forteller at de synes det er tøft av meg at jeg er ærlig om sykdommen min, og at de selv skjuler det for alle rundt seg. Sannheten er faktisk det at jeg går rundt og skjuler det for alle selv. Jeg er veldig åpen om det meste her på bloggen, men når jeg er med venner og kjente, så klistrer jeg på meg det kjente Sandra-smilet, og later som at det går bra. De fleste rundt meg vet hvordan jeg har det pga bloggen, men de aller fleste ser det ikke på meg. Det å skjule følelsene sine for folk er veldig vanlig, men ikke alltid like hensiktsmessig. Jeg jobber med det å prøve å vise følelsene mine for psykologen min, de som jobber på psykehuset, for de nærmeste rundt meg, og ikke minst meg selv. Det er vanskelig, men det er noe jeg prøver å trene på.

Det er sånn jeg er kjent for å være.

Budskapet mitt er: SØK HJELP! Om du ikke vil gå til fastlegen din, så går det an å sende mail til www.sidetmedord.no , de er hjelpsomme!

Lurer du på noe, send meg mail til sandra.gundersen@hotmail.com

-Tør du å søke hjelp?

-Har du fordommer mot det å være psykisk syk eler å gå til psykolog?