Er depresjon det samme som latskap?
Jeg går rundt og skammer meg sånn over at jeg er så "lat". Jeg hører ofte folk mener at folk som er deprimerte er late. De mener at folk som ikke jobber, ikke gidder å jobbe, at folk som ikke trener, ikke gidder å trene, at folk som ikke går skole, ikke gidder å gå skole, og så videre. I noen tilfeller er det kanskje sånn, men for min del, så er det mer det at jeg ikke klarer å gjøre noen av tingene.
Det å stå opp og pusse tennene mine er slitsomt nok for meg. Da må jeg slappe av en stund, før jeg kanskje kan gjøre neste oppgave. Det handler ikke om latskap. Det er mer det at depresjonen gjør meg så tltaksløs. Det er utrolig irriterende å ha det sånn. Jeg kunne godt ha tenkt meg å leve som før, da jeg gikk skole, og i tillegg hadde masse energi til å finne på ting på kveldstid. Jeg husker ikke hvordan det føltes å ha så mye energi engang.
Hybelen min blir fort et mess. Jeg kan tenke "Åh hei, nå burde jeg rydde litt", men så klarer jeg ikke å løfte fingeren min på flere uker. Når det først begynner å bli ganske rotete, så blir det enda vanskeligere å gjøre noe med det, og til slutt så hoper det seg opp masse kopper og klær over hele hybelen, og jeg blir bare sittende og glo på alt rotet, og blir enda mer deprimert enn jeg var fra før av.
Heldigvis så har jeg ambulant boveiledning. Det er noen jeg kan ringe hvis jeg trenger noen å prate med, og de kommer en dag i uken og hjelper meg diverse ting jeg trenger hjelp til. Det kan være alt fra å betale regninger, til å gå tur, rydde hybelen og så videre. Det har også hendt at vi har dratt på kafé, bare for at jeg skal komme meg ut litt.
I dag fikk jeg hjelp til å rydde. Det var veldig greit. Det viste seg at det ikke var så veldig mye rot, det er bare det at hybelen er så liten, slik at det fort ser rotete ut. Vi brukte kanskje en halvtime, og så fulgte hun meg til butikken for å pante flasker. Jeg er kjempefornøyd med å få slik oppfølging, jeg merker jo at jeg trenger det. Det er jo ikke sånn at de rydder leiligheten for meg, men de setter meg i gang, og hjelper til. Og det er akkurat det jeg trenger hjelp til.
Jeg har tenkt i hele dag på om jeg skal poste før- og etterbilder av hybelen. Det var veldig ille denne gangen. Men jeg har kommet fram til at jeg skal vise dere hvor ille det kan bli. Sorry for dårlig bildekvalitet på noen av bildene, de er tatt med mobilen.




Det kunne fremdeles vært litt ryddigere, men det ble ihvertfall mye bedre!
-Hva tenker du i forhold til depresjon/latskap?
-Pleier rotet ditt å hope seg opp, eller er du en ganske ryddig person?
-Vad tycks ni om mine nya glasögon?
Innlegget her ble ikke så veldig bra, men jeg skrev et innlegg tidligere i dag som jeg var fornøyd med, men så klikka blogg.no så det jeg hadde skrevet forsvant..Når det skjer, får jeg ikke til å skrive et like bra innlegg igjen. Flere som har opplevd det, eller?
Det å stå opp og pusse tennene mine er slitsomt nok for meg. Da må jeg slappe av en stund, før jeg kanskje kan gjøre neste oppgave. Det handler ikke om latskap. Det er mer det at depresjonen gjør meg så tltaksløs. Det er utrolig irriterende å ha det sånn. Jeg kunne godt ha tenkt meg å leve som før, da jeg gikk skole, og i tillegg hadde masse energi til å finne på ting på kveldstid. Jeg husker ikke hvordan det føltes å ha så mye energi engang.
Hybelen min blir fort et mess. Jeg kan tenke "Åh hei, nå burde jeg rydde litt", men så klarer jeg ikke å løfte fingeren min på flere uker. Når det først begynner å bli ganske rotete, så blir det enda vanskeligere å gjøre noe med det, og til slutt så hoper det seg opp masse kopper og klær over hele hybelen, og jeg blir bare sittende og glo på alt rotet, og blir enda mer deprimert enn jeg var fra før av.
Heldigvis så har jeg ambulant boveiledning. Det er noen jeg kan ringe hvis jeg trenger noen å prate med, og de kommer en dag i uken og hjelper meg diverse ting jeg trenger hjelp til. Det kan være alt fra å betale regninger, til å gå tur, rydde hybelen og så videre. Det har også hendt at vi har dratt på kafé, bare for at jeg skal komme meg ut litt.
I dag fikk jeg hjelp til å rydde. Det var veldig greit. Det viste seg at det ikke var så veldig mye rot, det er bare det at hybelen er så liten, slik at det fort ser rotete ut. Vi brukte kanskje en halvtime, og så fulgte hun meg til butikken for å pante flasker. Jeg er kjempefornøyd med å få slik oppfølging, jeg merker jo at jeg trenger det. Det er jo ikke sånn at de rydder leiligheten for meg, men de setter meg i gang, og hjelper til. Og det er akkurat det jeg trenger hjelp til.
Jeg har tenkt i hele dag på om jeg skal poste før- og etterbilder av hybelen. Det var veldig ille denne gangen. Men jeg har kommet fram til at jeg skal vise dere hvor ille det kan bli. Sorry for dårlig bildekvalitet på noen av bildene, de er tatt med mobilen.




Det kunne fremdeles vært litt ryddigere, men det ble ihvertfall mye bedre!
Har fått meg nye briller forresten! Kjempefornøyd!


-Hva tenker du i forhold til depresjon/latskap?
-Pleier rotet ditt å hope seg opp, eller er du en ganske ryddig person?
-Vad tycks ni om mine nya glasögon?
Innlegget her ble ikke så veldig bra, men jeg skrev et innlegg tidligere i dag som jeg var fornøyd med, men så klikka blogg.no så det jeg hadde skrevet forsvant..Når det skjer, får jeg ikke til å skrive et like bra innlegg igjen. Flere som har opplevd det, eller?


Nina
08.sep.2010 kl.18:15
Zuzanna
08.sep.2010 kl.20:26
bare ligger der, slapp og lei. Dessverre bygger rotet mitt seg opp. Plutselig er det
bare masse ting der og jeg aner ikke hvordan det skjedde.
Sandra Gundersen
08.sep.2010 kl.21:21
Martine
08.sep.2010 kl.21:39
Sandra Gundersen
08.sep.2010 kl.22:23
frkfit
09.sep.2010 kl.05:29
Sandra Gundersen
09.sep.2010 kl.10:49
Elise - min moteverden!
10.sep.2010 kl.20:28
Sandra Gundersen
10.sep.2010 kl.20:38
Dystopia Kaotika
12.sep.2010 kl.17:33
To ting: 1) Jeg har lagt deg til blogglista mi fordi jeg håper å få utredning for Bipolar2 selv, og liker å lese andres erfaringer med dette.
2) Kjenner meg igjen i dette... Mor mi blei skikkelig slitsom ei vending, mente jeg bare var lat, når jeg i realiteten sleit med å stå opp fordi jeg fjasa rundt i en depresjon som tidvis var såpass kraftig at jeg ville dø. Selvsagt blei jeg fly forbanna på henne, men greide liksom ikke å forklare hvordan det var... hvorfor jeg sov så mye, og gjorde så lite.
Menmen.
(Rotete er jeg uansett - og brillene var tøffe :))
Sandra Gundersen
12.sep.2010 kl.21:05