Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Nå har jeg vært hjemme i ca. to og en halv time, og jeg har det ikke enkelt. Jeg kjenner det går en vei, og det er nedover. Jeg har to stemmer i hodet som krangler. Den ene stemmen hører til følelsene, og den andre er fornuften. Det er alltid vanskelig å vite hvem man skal høre på.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fått beskjed om  å prøve å kontakte akuttposten FØR det blir for vanskelig, men jeg har også fått beskjed om at jeg skal prøve å holde ut i to døgn. Der har vi ett dilemma. Det andre dilemmaet er at følelsene mine sier at jeg skal bli hjem, og være destruktiv, mens fornuften sier at jeg skal ta kontakt nå, før jeg blir destruktiv.

Tiden går sakte, og for hvert sekund får jeg det verre. Jeg har prøvd å distrahere meg selv. Da jeg kom hjem, så begynte jeg å lage en scrapbook til lillesøsteren min med bilder fra bursdagen hennes. Jeg måtte gi opp ganske fort, for det ble for vanskelig. Så prøvde jeg å se ferdig en film jeg begynte på sist jeg var hjem. Den har jeg sett ferdig, for jeg hadde ikke så mye igjen, men det hjalp ikke. Jeg liker jo ikke film. Jeg har også prøvd å høre på musikk og synge så høyt jeg kunne for å overdøve tankene mine. Det hjalp ikke det heller gitt.

Hva skal jeg gjøre nå da? Jeg har gjort så mye nå, så nå er jeg sliten, og da får jeg ikke til å gjøre stort.
Skal jeg ringe a2? Eller skal jeg prøve å presse meg enda lengre? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.