En utstoppet engel i lomma
I går like etter at jeg hadde skrevet det innlegget om angsten, så kom jeg på en krystallsten som mammaen til Silje hadde kjøpt til meg for en stund siden. En "Angelstar Worry Stone". Man skal legge engelen i lomma, og:
Give your worries to the Angels
It is time to heal your heart.
Every day's a new beginning
Where love and hope can start.
Give your worries to the Angels
Release your doubt and fear.
Trust in God to always be there
With Angels always near.
Altså, man skal gi alle sine bekymringer til engelen, så man skal få slippe å sitte med dem alene (Drit i det som står om gud, han tror jeg ikke på, what so ever). Så jeg puttet engelen i lomma mi, og håpet på at den skulle gi meg lykke.
Meg og stenen min.
Jeg skulle egentlig skrive et innlegg i gårkveld om hvordan møtet i går gikk, men jeg gadd ikke. Men ble jeg hørt av englene? Det som skjer nå, er at jeg blir skrevet ut på mandag. Da får jeg åpen retur igjen på Akuttpost 2, som jeg hadde i sommer. Men det som skjer så, er at jeg får komme inn hit igjen, etter 4 uker, og da skal jeg være her i 5 uker! De hadde virkelig tatt hensyn til mine ønsker og behov, som jeg hadde skrevet ned i et brev til psykologen. Hun var litt opptatt av den metaforen med godteriskålen, som jeg fortalte om i et innlegg tidligere.
Grunnen til at jeg må vente 4 uker, er fordi de ikke har kapasitet til å ha meg her til da. Hvertfall ikke hvis behandlingen skal bli best mulig. Jeg gruer meg som en HEST til de 4 neste ukene (nå vet jeg ikke helt om hester gruer seg til ting, men det var det første ordet jeg kom på..), men jeg har noe å se fram til. Jeg grudde meg til dette oppholdet i sommer, men nå vet jeg at det fungerer, så nå kan jeg se fram til det. Vi har som mål med Åpen Retur at jeg skal klare å holde ut i minst 2 dager hjemme. Klarer jeg det ikke, så er det ikke så farlig, men jeg skal prøve. Kanskje jeg klarer 3 dager til og med!
Jeg overlevde forresten dagen i går! Selv om det på ingen måte føltes ut som at det skulle gå. På kvelden fikk jeg hyggelig besøk av søte Maria. Vi satt her litt, og så dro vi for å spise mat. Nam! Det er forresten koselige stunder her på avdelingen for tiden. I gårkveld tror jeg 3 stk var på perm, så vi var 6 stk som satt på stua og så på x-factor. Det kommer et rush av folk på mandag (det er 17 sengeplasser her), men da skal jo jeg hjem.. Grøss..
Maria og Sandra
Var det englene som ga meg lykke i går, eller hadde det samme skjedd uten stenen i lomma? Jeg vet ikke jeg, men jeg kjenner det er godt å ha noe å tro på. Jeg er jo ikke kristen, så jeg tror ikke på gud og jesus, men det er godt å tro på at det finnes sterkere krefter enn oss mennesker. Jeg kan ikke så mye om engler og sånnt, men jeg liker å tro at mine engler er mormor og bestemor. Det er godt å tro at de er rundt meg og passer på meg.
-Tror du på engler og healing?
-Tips til hvordan jeg skal klare å holde ut hjemme?
-Hva skjer i din verden om dagen?
Give your worries to the Angels
It is time to heal your heart.
Every day's a new beginning
Where love and hope can start.
Give your worries to the Angels
Release your doubt and fear.
Trust in God to always be there
With Angels always near.
Altså, man skal gi alle sine bekymringer til engelen, så man skal få slippe å sitte med dem alene (Drit i det som står om gud, han tror jeg ikke på, what so ever). Så jeg puttet engelen i lomma mi, og håpet på at den skulle gi meg lykke.
Meg og stenen min.
Jeg skulle egentlig skrive et innlegg i gårkveld om hvordan møtet i går gikk, men jeg gadd ikke. Men ble jeg hørt av englene? Det som skjer nå, er at jeg blir skrevet ut på mandag. Da får jeg åpen retur igjen på Akuttpost 2, som jeg hadde i sommer. Men det som skjer så, er at jeg får komme inn hit igjen, etter 4 uker, og da skal jeg være her i 5 uker! De hadde virkelig tatt hensyn til mine ønsker og behov, som jeg hadde skrevet ned i et brev til psykologen. Hun var litt opptatt av den metaforen med godteriskålen, som jeg fortalte om i et innlegg tidligere.
Grunnen til at jeg må vente 4 uker, er fordi de ikke har kapasitet til å ha meg her til da. Hvertfall ikke hvis behandlingen skal bli best mulig. Jeg gruer meg som en HEST til de 4 neste ukene (nå vet jeg ikke helt om hester gruer seg til ting, men det var det første ordet jeg kom på..), men jeg har noe å se fram til. Jeg grudde meg til dette oppholdet i sommer, men nå vet jeg at det fungerer, så nå kan jeg se fram til det. Vi har som mål med Åpen Retur at jeg skal klare å holde ut i minst 2 dager hjemme. Klarer jeg det ikke, så er det ikke så farlig, men jeg skal prøve. Kanskje jeg klarer 3 dager til og med!
Jeg overlevde forresten dagen i går! Selv om det på ingen måte føltes ut som at det skulle gå. På kvelden fikk jeg hyggelig besøk av søte Maria. Vi satt her litt, og så dro vi for å spise mat. Nam! Det er forresten koselige stunder her på avdelingen for tiden. I gårkveld tror jeg 3 stk var på perm, så vi var 6 stk som satt på stua og så på x-factor. Det kommer et rush av folk på mandag (det er 17 sengeplasser her), men da skal jo jeg hjem.. Grøss..
Maria og Sandra
Var det englene som ga meg lykke i går, eller hadde det samme skjedd uten stenen i lomma? Jeg vet ikke jeg, men jeg kjenner det er godt å ha noe å tro på. Jeg er jo ikke kristen, så jeg tror ikke på gud og jesus, men det er godt å tro på at det finnes sterkere krefter enn oss mennesker. Jeg kan ikke så mye om engler og sånnt, men jeg liker å tro at mine engler er mormor og bestemor. Det er godt å tro at de er rundt meg og passer på meg.
-Tror du på engler og healing?
-Tips til hvordan jeg skal klare å holde ut hjemme?
-Hva skjer i din verden om dagen?
Fredrik B.
04.sep.2010 kl.19:03
Jeg skal holde meg nøytral om engelen din. Jeg vet ikke om jeg tror på sånt eller ikke, men er helt klart åpen for det. På sett og vis funka den jo i går. :)
Sandra Gundersen
04.sep.2010 kl.20:04
Elise - outfits, kupp & inspo
05.sep.2010 kl.11:02
Sandra Gundersen
05.sep.2010 kl.11:17