Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Face your fear,
accept your war,
it is what it is.

Dette sitatet er blitt kjent gjennom bloggen til Regine Stokke. Først i dag har jeg skjønnt betydningen av det. I terapien jeg går i, er dette et av punktene vi jobber med. Det å akseptere (radikal akseptering). Det er også noe av det vanskeligste vi øver på.
Det er ikke lett å akseptere at ting er som de er. Jeg får meg ikke selv til å akseptere at jeg er syk. Jeg klarer det ikke. Jeg vil ikke. Men som psykologen sier, så er ikke det å akseptere sannheten det samme som å godta den. Det er ikke greit at jeg er deprimert, men det er sånn det er.

Et eksempel hun brukte var at hvis huset ditt begynner å brenne, så brenner det. Da må du akseptere at det faktisk brenner, og komme deg til helvete ut av huset. Du kan ikke sette deg ned og nekte på at huset står i flammer, fordi du skulle ønske det ikke var sant.

For å bli frisk, er første steg å akseptere. Men selv om jeg vet det så godt, så klarer jeg det ikke. Jeg klarer ikke å akseptere at jeg sitter og har det vondt, mens "resten av verden" har det bra, og lever livet.

---

-Er det bare meg som har problemer med å akseptere at ting er som de er?
-Hva pleier du å gjøre for å distrahere deg selv?