Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

..siden jeg blogget sist. Det blir færre og færre innlegg, men jeg orker ikke å fortelle dere om det tragiske livet mitt. Jeg kom hjem for en times tid siden, etter å ha blitt skrevet ut for tiende gang på kort tid. Ja, TIENDE. Er så utrolig lei av alt. Lei av Østmarka, lei av livet utenfor. Føler til tider at de jobber imot meg der oppe, selv om de sier de ikke gjør det. De bruker ting jeg har sagt imot meg, og prøver å få meg til å svare forskjellige ting hver gang. Jeg føler meg bare helt idiot når jeg sitter i samtaler med dem.

Jeg fikk noe som heter Åpen Retur for noen uker siden. Det vil si at man slipper å gå igjennom legevakta eller fastlegen for å bli lagt inn. Man ringer oppover, og så får man velge om man vil være der i ett, to eller tre døgn, før man må være hjemme i minst 48 timer for å komme tilbake. Det er forsåvidt et bra tilbud, men noen ganger kan 48 timer ute være veldig lenge, og tre døgn der inne kan være veldig kort. Jeg kom inn sist fredag, og da skulle jeg være der til mandag. Men på mandag, var jeg alt for dårlig til å reise hjem, uten at jeg skal fortelle dere detaljer. Da fikk jeg et ultimatum. Enten kunne jeg være noen dager ekstra, og miste åpen retur-avtalen, eller jeg kunne reise hjem den dagen og beholde avtalen. Selv om jeg praktisk talt hadde to valg, så føler jeg ikke at jeg hadde noe annet valg enn å være der noen ekstra dager og miste avtalen. Kjipt å miste tilbudet, men jeg kunne ikke dra hjem.


Men hvertfall, jeg fikk være der til i dag. Det spiller ingen rolle om hvordan man føler seg den dagen man skal dra. Ut skal man allikevel. "Men du blir jo ikke skrevet ut til ingenting. KART skal jo ringe deg i kveld!". Kart er et tilbud der jeg får noen å snakke med når jeg trenger det og sånn. Det er da sikkert bra at jeg får snakke med dem, men det er ikke akkurat sånn at livet mitt blir så jævlig mye bedre av det. De blir sure når jeg ikke blir fornøyd med tilbudene jeg får. Som om det er så mange bra tilbud jeg får.

Dere som kjenner meg eller har lest bloggen min før, husker kanskje at jeg snakket om at jeg kanskje skulle få en litt lengre innlegeggelse i sommer. Åjada, jeg får komme inn på den posten, men det som er, er at det blir ikke noe av før den 16. august! Og dessuten får jeg bare være der i tre uker. Da var vi like langt. Og hva med tiden fram til da? Jeg skjønner at det blir vanskelig i forhold til at de skal ha ferie og sånn, men hallo!! Jeg har ikke ferie fra sykdommen fordet. Livet mitt er et mareritt uansett om det er fellesferie eller ikke. Det frister mest å takke nei til tilbudet, men jeg skal prøve å la være. De prøver jo faktisk å få til noe, og blir skuffet/sur når jeg ikke blir fornøyd. Og det KAN hende at de får til å hjelpe meg. Selv om det er veldig tvilsomt.


Så whatever! Da er det vel bare å sette seg ned og vente på at Kart skal ringe meg. Så får vi se hvor mange dager jeg klarer å holde meg hjem.

---

-Hva er ditt beste tips for å klare å holde ut noe som egentlig er uutholdelig?
-Hvordan har du hatt det siden sist, og har det skjedd noe spennende?