Sandra Gundersen - Et frarøvet liv.

Dere har vel merket at jeg ikke har blogget på en stund nå. Det er ikke akkurat sunt for statistikken min, men det får bare være. Det å komme på topplista er liksom ikke førsteprioritet for meg nå. Jeg er veldig mye inn og ut av sykehuset. Slitsomt, men som de sier der oppe, så må jeg bare prøve å akseptere at sånn er det akkurat nå. Jeg husker ikke om jeg har fortalt at jeg har fått åpen retur nå. Det vil si at jeg kan komme opp til "min" avdeling uten å må igjennom legevakta eller fastlegen. Jeg ringer bare selv, og så får jeg velge om jeg vil være der i ett, to eller tre døgn, før jeg må være hjem i minst 48 timer, før jeg kan komme tilbake igjen. Det er en ganske grei ordning, og det gjør at jeg klarer å holde ut litt lengre. Men jeg kjente allerede i går (ble skrevet ut på dagen i går), at jeg trenger hjelp igjen. Jeg er like dassa i dag, men må bare på en eller annen måte klare å holde ut til i morgen.

Jeg fikk melding av psykologen min i går om at det kanskje ordner seg med en lengre innleggelse på en annen post (der jeg er ut og inn nå, er en akuttavdeling og der kan man ikke være langtidsinnlagt). De skal ha møte med psykologen min i neste uke, så vi får krysse fingrene for at det går bra!

Men til tross for den gledelige nyheten, så føler jeg med helt sykt dassa. Skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette.

---

-Hva synes du om den sangen?
-Hva er yndlingssangen din?
-Hvordan har du hatt det?

..og har du savnet meg? Haha :)